2015 er på hell og i kveld skal jeg gjøre mitt siste løp langs veiene i Øygarden kommune før julebrusen sprettes i takt med sølvguttenes gosanger! For et godt år det har vært for meg som utøver, for et godt år det har vært for idretten som jeg er så glad i og for et godt år det har vært for flere av de lokale løperne som jeg nesten ukentlig er i kontakt med enten på trening eller i løp.

 

Jeg ønsker på mitt julekort å ikke gå i dybden på resultatene mine, ikke gå i dybden på treningsopplegget eller å skrive så alt for mye om prestasjoner. Jeg ønsker heller å få takke de som er rundt meg når det gjelder ultraløp. De som hver dag bidrar til at jeg gleder meg til å dra på trening og som bidrar til at jeg får sommerfugler i magen når det nærmer seg løp.
 

Det er så mange jeg ønsker å få takke i år, og jeg kommer ikke utenom min største sponsor og samarbeidspartner, pappa! Når noterte rundetider på skøyteløp en gang på slutten av 90-tallet ble overflødig takket være datamaskiner og sanntids-statistikk direkte på TV’en, ble min far 100% dedikert til å følge opp meg og min satsning på løp. Alle tider blir notert ned og hver treningsøkt blir belønnet med enten en sol eller en regnsky. Pappa fungerer som sjåfør, mobilt støtteaparat og som motivator/terapeut midtveis i løpene. Ingen resultater kommer av seg selv og ingen av mine resultater hadde vært mulig uten støtten fra pappa. Takk for i år, 2016 vil bli minst like spennende! Lover!
 

Ønsker også å få takket mine «motstandere», som i hvert løp bidrar til spenning, som i hvert løp bidrar til at jeg må strekke meg videre og som i hvert løp gjør at det blir fantastisk gøy å delta! Får en trygg og herlig følelse i kroppen når jeg før hvert løp ser de samme ansiktene, de samme smilene og kan utveksle de små gode ordene med folk som enten ønsker å slå meg, ønsker å sette rekorder eller rett og slett ønsker å gjennomføre løpet. Det hadde vært vanskelig å gjøre et godt løp uten dere alle sammen! Alle sammen gir energi. Om det er den personen som jeg forsøker å holde ryggen til, om det er den personen jeg nettopp passerte eller om det er den personen som tydelig viser at han har fått sting og må gjennomføre resten av løpet gående! Det er en egen terapi å oppholde seg i målområdet etter målgang. Det er utrolig å se hvor mye følelser som er i sving når en person har satt pers, en person har gjennomført sin første 10km eller en person blir møtt av sine kollegaer/venner/familie når han helt utmattet stuper over målstreken!
 

Min julegave til mine lesere og til alle som skulle trenge det er i år, mestring. Har du en jobb, har du studier eller et liv der du kanskje ikke føler mestring. Er det vanskelig å få den gode følelsen av at du har prestert og føler at du er stolt over deg selv. Mest sannsynlig har du allerede i dag mye du kan være stolt over og mestrer helt sikkert flere ganger for dagen, men det kan kanskje være vanskelig å legge merket til godfølelsen når en haster gjennom hverdagen? Min gave til dere er en snarvei til garantert opplevd mestring. Anbefaler alle, om du har trent noe før eller ei, å melde seg på en 5 eller 10 km og oppleve hvor stort det er å være en del av løpefamilien og samtidig oppleve det å presse seg selv og etterhvert mestre. Løping er en billig og enkel billett inn i en verden full av mestring. Da tenker jeg ikke på at en skal knuse sine motstandere og sette verdensrekorder hver uke, men å nå sine små og passe utfordrende mål. Forsøk og kjenn på følelsen når du kommer i mål – mestring, og kanskje også ekte, ren glede?!

 


God jul og riktig godt nytt år! Håper vi sees langs veiene også i 2016! 🙂

 

cec-feat-1

Takk for følget i 2015! Gleder meg til å nå nye mål med dere i 2016. Bli med og føl mestring sammen med meg! <3